Amanda har da blitt 3 år, og jeg må si at det er egentlig en fin alder.
Amanda er Amanda, på godt og vondt, hun har sine særegenheter som ikke blir borte, men merker at hun har endret seg, i positiv retning, det gjør hun jo hele tiden.
Hun kan fremdeles bølle, tulle og leke, ikke lite heller.. men er samtidig mye enklere å «snakke til».
Hun hører forbausende bra for tiden, og har funnet en innkalling som fungerer 100 %, hittil ihvertfall.. Jeg bruker den sjelden, og helst bare når jeg vet den fungerer. Har brukt den et par ganger når jeg har «måttet», og forbauselsen har vært stor når hun tverrsnur og glemmer syklisten/traktoren hun er på tur etter, for å komme løpende til meg.
Det som fremdeles er vanskeligst er Amandas utagering, og det som gjør at vi må ta hensyn på mange måter. Men man blir jo vant til det også, for meg så er det så mange mer positive sider med Amanda.
Jeg tviler på at jeg hadde jobbet 100 %, om det ikke hadde vært for Amanda, å ha noe å være opptatt av, interessere seg for osv betyr veldig mye om man ikke er helt «frisk». Frisk er i hermetegn, for jeg ser ikke på meg selv som syk, selv om jeg vet at veldig mange av de som har det samme som meg er uføretrygdet.
Hadde jeg ikke hatt Amanda så hadde jeg vel gått å gjort ingenting.. Nei, hadde vel ikke det, men hun betyr veldig mye for meg, og hjelper meg på mange måter.
Ble ikke noen stor feiring i går, ikke hverken kake eller pakke. Hadde tenkt å lage noe tilsvarende som i fjor, men tiden strakk ikke til, ble litt flere godbiter isteden. Kaken hun fikk ifjor så slik ut
Oppskrift finner du her, var utrolig morsomt å lage den, så vi får se til 4 års dagen.. Noe av det som er så bra med den er at den er veldig hundevennlig i forhold til ingredienser.
Helt merkelig å tenke på at Amanda er 3 år nå, det har ihvertfall vært tre innholdsrike år med hund. Jeg synes fremdeles mye av valpe/unghund tiden hennes var forferdelig, noe bloggen tydelig viste den tiden. Jeg måtte virkelig ta meg sammen for å skrive noe positivt, selvsagt hjalp det at jeg visste det gikk over, men å være midt oppi slike perioder er slitsomt. Jeg syntes det var veldig greit å ha en Amanda på to år, og det er ihvertfall ikke verre med en Amanda på tre år!
Siden det ikke ble noen tur på Amanda i går tok hun og jeg og gikk en fin «lang» tur i skogen i dag, vi går jo ikke nødvendigvis så langt,men bruker heller tid.
Det var veldig flott vær, lett snøvær, 3-4 kuldegrader og vindstille.
Amanda fikk gå et spor oppi her i dag, hadde såpass god utsikt at jeg tok sjansen på å la henne gå. Det gikk bra, ingen dyr å se :D
Men noe senere så hørte vi at det knakk en kvist ovenfor oss, og når vi snudde oss for å se så knakte det nedenfor oss også, og der «buldret» det. Kom to hjorter hoppende.. fra nede og på skrå oppover og bortetter, de var ikke mye lydløse der de løp. Den ene av de var fantastisk flott å se på, men de forsvant bra fort.
Hva som hadde vært ovenfor oss vet jeg ikke, så ikke noe, og gadd da ikke gå oppover for å sjekke, får da være måte på.. Dt kryr av dyr oppi her, og jeg går ikke å oppsøker de uten videre.
Nå skulle vi jo selvsagt ha hatt et flott 3 års bilde, men tok ikke med kamera på tur i dag, så blir bare mobilbilde. Jeg synes jo det er flott med flotte bilder, men samtidig er jeg litt mer opptatt av opplevelser i det daglige, og da blir både bilder og kvalitet deretter :)
Jeg er veldig tilfreds med min Boerboel, og kan fremdeles ikke tenke meg en annen rase selv om vi har noen få utfordringer.
Tagged: boerboel, boerboel 3 år
