Ble litt storøyd da jeg plutselig oppdaget blodige spor over kjøkkengulvet i går, og hadde jeg ikke vært så rask i tankegangen…
Det var lett å skjønne hvem som hadde etterlatt de blodige potesporene, Amanda. Og jeg tenkte jo ikke å ta bilde av de, lempet ut hunden og vasket gulvet.
Forklaringen til de blodige sporene var enkel og helt ufarlig (men så litt ekkelt ut) Amanda hadde fått et skikkelig godt (ferskt) elgbein, og det var jo litt kjøtt osv på. Så etter å ha ligget og “tråkket” på det for å få spist det så ble labbene noe blodige.
Hun var forresten et studium verdt når hun fikk det

Hva ER det der for noe, og i min seng?

Får lukte litt på det, men ikke ta på det

Kanskje smake, uten å ta på det, kan jo bli skitten på labbene

Det smakte ikke så verst

Og etterpå var det ikke snakk om å ikke bruke labbene på det nei, hun koste seg så godt, godt som hele beinet forsvant.
Hun er jo så “snill” med mat, bein, leker og alt. Da det var igjen bare en liten del av beinet så var det bare å ta det, hun fikk en pølsebit i bytte da
Beinet var etter en av elgene de på jaktlaget til mannen (og ene sønnen) fikk tak i, og Amanda kan bare skrive under på at den smakte fortreffelig, selv om hun var noe skeptisk til å begynne med, men det er jo ikke så rart, Boerboel kommer fra Sør-Afrika, og hvor mye elg er det der.

Etter en hektisk uke er det helg Og vi har fått snø, så nå er det vinter for alvor her. Det kom litt snø torsdagskveld, men så i morges hadde det kommet mye snø, igrunn nok snø for hele vinteren, om det hadde vært opp til meg (noe det merkelig nok ikke er)
Amanda var ute å lekte i går kveld, det var morsomt. Så var vi ute i morges, det var enda mer snø, og enda mer morsomt. Amanda lekte plog, dykket, og herjet. Ser ikke ut som annet enn at hun liker snø, godt gjort av en Boerboel, Sør-Afrikansk hunderase. Hun elsker jo også å tygge is, er bare så fråden står om kjeften når hun driver på.

Har ikke blitt noen bilde av Amanda med kamera ute i snøen, bortsett fra i går kveld, får se hva det blir til senere i helgen.
Men har et annet “flott” bilde

Nå får ikke Kaos lov å gjøre slik, men jeg var “heldig” å fikk knipset før han ble kommandert ned (i motsetning til en viss dame går det som oftest an å snakke til Kaos…) Fikk ikke noe skikkelig bilde av de i går heller, så da ble det med dette.
Er forresten spent på hvor lenge Amanda finner seg i at Kaos er “sjef”. Slik som det er nå så fungerer det utmerket, så hadde vært lettvint om det hadde fortsatt slik.

Jeg er jo så stor fan av hundbur, så nå har jeg kjøpt nytt bur til Amanda

Nå er det ikke Amanda sitt, og er heller ikke noe bur, men det må jo sjekkes synes Amanda. Er en tykk og god madrass i bunnen av den, som jeg av naturlige grunner tok ut da Amanda skulle prøve den…
Skal se om det blir bilde av brukeren senere i helgen, for vi har jo “besøk”

Så ble det “kaldt” igjen, -17 i morges når jeg sto opp, da er vi raske ute…Tror ikke Amanda har så store problemer med de gradene bortsett fra føttene, de blir fort kalde.

Og når jeg da er inne på føtter… jeg blir mer og mer overbevist at Amanda har en eller annen form av fotfetisj

Eller, så er det jeg som liker å vise fram mine lekre føtter, og benytter enhver anledning til å legge ut mange bilder av mine føtter…  :)
Tror det egentlig er noe med hundene og nærhet (eller lukt….)
Ene hunden vi hadde for lenge siden var ikke slik at han skulle ha kos, han var overhode ikke interessert i kos og klapp, men å ligge med hodet på foten (spesielt til mannen) det gjorde han. Han lå også alltid på dynen vi hadde på gulvet som babyen lå på, alltid på avstand, men likevel nær.
Og han beskyttet meg mot “skumle” menn, jeg gikk høygravid og fikk besøk en gang jeg var alene, Lufsen (ja, han het det… en Hamiltonstøver) sette seg på skrå ved siden/foran meg, og der satt han å knurret alt mens mannen var inne, noe som forøvrig ikke ble så lenge…
Det gikk heller ikke å gi han godbiter og lokkemat osv, bortsett fra når ungene gjorde det, da kunne han aller nådigst ta en bit.
Lufsen ble ikke så gammel, husker ikke helt hvor mange år han ble, men han ble borte på jakt…
Litt rart, uansett hvor mange hunder en har eller har hatt, så er de alle veldig spesielle på en eller annen måte.

Fra det ene til det andre…
Jeg er veldig glad jeg har en mann (på mange måter… ) Men nå har han funnet igjen så mange ting jeg har “mistet”.
La fra meg linsebeskyttelsen til kamera en dag i forrige uke, og har lett “alle” steder. Jeg visste jeg hadde lagt det fra meg et sted, men husket bare ikke hvor, og som jeg har lett! Har gått å mumlet om det etterpå, så ungene var jo klar over det også.
Plutselig i helgen så sa mannen min “hva er det der” og tok opp noe fra tv-skjermen. Der oppe på den tynne tv-skjermen lå linsebeskyttelsen. Og, det var flere som hadde sett den, uten å vite hva det var, men ingen hadde sagt noe, neida! Men jeg var bare glad jeg, for at den ble funnet igjen.
Så samme kveld så hørte jeg mannen sa “er det ikke du som ikke finner igjen laderen til mobilen”? Jo, sa jeg. Da fant han den i en skuff. Altså!
Det er laderen til den gamle mobilen, men jeg tenkte jeg skulle ha den liggende på jobb, eller i vesken… greit å ha, og nå har jeg den.

PH jobber borte for tiden, så da bor Kaos her. Amanda girer seg så opp, og klarer ikke “lande”, så de får ikke være sammen. De er inne “sammen” på kveld og natt, men er skilt med en grind. Og jeg håper at Amanda klarer å roe seg såpass ned etterhvert at vi kan ha de sammen hele tiden. Nå bor Kaos i campingvognen på dagtid, men tror egentlig ikke han klager så over den, har dobbeltseng, dyne, teppe, puten ble borte…Han har også veldig god utsikt ut.
Før var det jeg som hadde hunden som var rolig og ikke brydde seg (Chakira) og Kaos var den som var helt gal så fort de var i samme hus. Var ikke problem å snakke til Chakira om å oppføre seg, nå er det omvendt.
Ikke det at noen av de blir sinte eller “slik”, de leker bra, men Amanda klarer jo ikke å stoppe, hun hyperventilerer nesten, men å gi seg med leken, neida.
Så da satser jeg på at det går seg til etterhvert som de får vært mer “sammen” nå

De er nå søte sammen

Da vi hadde Chakira så var det fleipet med at det hadde blitt noen flotte valper, blanding mellom Jämthund og Boerboel, jada… Det hadde vært et mareritt å fått 10 stk 50-60 kg’s Kaoser sa jeg. Gjett om jeg nå skal passe på som en hauk, samme blanding av Amanda og Kaos hadde også vært et mareritt, men da med Amanda i tankene… Ikke galt ment
En skal alltid ha i tankene hva resultatet kan bli, og blande raser slik er ikke bra. Hadde det blitt noe uhell her, hadde veien til veterinær og sprøyte vært kort. Jeg vet egentlig ikke så mye om det, men har fått med meg at om det er noe uønsket parring så kan tispen få en abortsprøyte.

Var på butikken i går, det var jeg lørdag også… men lørdagskveld var vi likevel tom for tabletter til oppvaskmaskin, ketchup, og tennbrikettene jeg bruker…
Det finnes så mye dårlig tennbriketter (og poser). Hjelper jo ikke at de er billige når en må bruke 10-15 stk. Nå er jeg ikke verdens beste til å tenne i når jeg skal fyre i ovn, men likevel! Når jeg av ett slag klarer meg med en, og alltid får fyr, og med noen andre bruker 20 uten at det brenner, ja da er det ikke bare meg. Har jo opplevd at tennbrikettene har sluknet også, ikke bare en gang…
Det skulle vært test av tennbriketter.

Hurra for Amanda  som har fødselsdag i dag.

Det har vært noen veldig begivenhetsrike mnd, disse siste 10 mnd. Jeg hadde vel aldri for 1 år siden trodd jeg skulle sitte med en Boerboel på 1 år i dag, eller kjøpe en valp!

Nå er Amanda 1 år, og vi har vært gjennom mye. Amanda har ikke vært, og kommer nok heller aldri til å bli den enkleste Boerboel å leve med. Men hun har forandret seg enormt på disse mnd, og det til det “bedre”.
At en Boerboel kan være reservert kan jeg skrive under på, men det forandrer seg etterhvert, bare en gir hunden tid. Skal ikke skrive så mye om det her nå, men hadde jeg ikke visst hvordan en Boerboel kunne være så hadde jeg kanskje undret litt selv også.

Det er vel ingen hund som har fått meg så sint, så frustrert og til tider nesten oppgitt som Amanda. Hun har satt min (manglende) tålmodighet på prøve en rekke ganger, og har en sterk mistanke om at det ikke er slutt på det enda.
Amanda er sta, god, kosete, bøllete, valpete, sta, blid, snill, sta og egenrådig.

Siden hun fyller år i dag så tenkte vi å veie og måle henne… Joda, veie henne var forholdsvis greit, hun er 46 kg, men høyden…. Kjente jeg ble veldig usikker på hvordan en måler høyden på hunden, for Amanda er etter vår måling ca 54 cm. Og det er litt lavt etter Boerboel tispe å være, tror jeg. Men så vet jeg ikke hvor lenge en Boerboel vokser på høyden, trodde de var ferdig utvokst på høyde når de er omkring 1 år. I såfall har jeg en slik liten mini Boerboel.
Idealhøyden er visst 61 cm på Boerboel tisper, det vil selvsagt si at en del er lavere, og en del er høyere. Og i bunn og grunn synes jeg Amanda er grei slik hun er nå, hun passer godt i kroppen sin. Så lenge hun ikke er tykk er jeg igrunn fornøyd med min lille kompakte pels
Vet ikke om det finnes noen idealvekt på Boerboel tisper, tror det står 45-60 kg et sted, men husker ikke hvor.

Da er det å se fram til ett år til med valpete oppførsel… Det skal bli veldig spennende å se hva jeg skriver om ett år, hvordan utviklingen har vært da.

Bilder fra i dag

Må jo ha med et bilde fra forrige kveld også, så vi får med litt Kaos, og så håper Amanda at Kaos husker på å ta med en liten pakke når han kommer igjen neste gang

Amanda er en Boerboel, Boerboel er en hunderase med kort pels, rasen er fra Sør-Afrika, der er det varmt (tror jeg…)
I morges når jeg var ute å luftet Amanda var det tydelig at hun ville være ute lenger, så litt senere tok jeg henne med ut for å leke litt. Den som ville inn igjen etter 15-20 min var meg… det var ca -24 grader.
Hun var i bevegelse stort sett hele tiden, og så ikke ut til å merke noe til kulden i det hele tatt.
Når vi er ute og hun skal på do får hun “problemer” etter kort tid, så da er det greit å være rask.
Her vi bor kan det bli kaldt lenge, om det slår til med en kuldeperiode, og kan bli veldig kaldt også, så da er det greit å kunne røre litt på seg selv om det er kulde,og en er en Boerboel.
Men uansett hvordan hunderase en har så må en være litt forsiktig når det begynner å bli kaldt, testiklene hos hannhunder og pattene hos tisper er utsatt for forfrysning, så en må følge litt med og sjekke. Ørene og halen er også utsatte steder, ikke så mange hundedekken som dekker slike utsatte steder, og ikke alltid så lett å oppdage før det er for sent.

Med tanke på forrige vinter og problemene Amanda hadde med urinveisinfeksjoner, og kulden nå, så har vi startet forebygging.
Nå er vel valper mer utsatt for uvi en voksne hunder, men tisper er vel også mer utsatt en hannhunder, så for å være sikker bruker Amanda tranebær nå. Skulle få tak i c-vitaminer, men fant ikke de riktige i farten, så da ble det tranebær først.
Både c-vitaminer og tranebær er fine til å forebygge urinveisinfeksjon hos hund (og folk), og når jeg tenker tilbake på hvor syk Amanda var når hun hadde det, så foretrekker jeg å forebygge.
Finnes medisin en kan bruke også, Amanda gikk jo på Hiprex lenge, for å forebygge. Var nesten “skummelt” å slutte med de, men det gikk bra. Og om tranebær og / eller c-vitamin hjelper er jo det bedre.

Sjekk teppet til Amanda, lilla

Det er jo advent.

Ellers er det jo veldig godt å bare ligge rett ut og slappe av synes Amanda

Da Amanda var 1 år (for ikke så lenge siden) så veide og målte vi henne. Og konklusjonen var at jeg har en mini Boerboel. Siden jeg ikke visste sikkert om de vokser så på høyden etter året, så synes jeg i grunn at det var greit nok.
For ikke lenge siden så var det nesten så jeg så henne vokse, men bare litt av henne…
Bakparten hennes ble plutselig “mye” høyere en resten, nå var det jo slik hun vokste tidligere også, litt i rykk og napp, så jeg håper forparten kommer etter, hvis ikke så blir hun litt “merkelig”. Kan bli interessant å måle henne igjen om noen uker. Men jeg håper hun ikke blir alt for høy, liker egentlig den lille klumpen min

Amanda var jo “alene” med datteren i huset og barnebarnet noen dager, på dagen. Det gikk visst veldig greit, Amanda gikk på soverommet vårt å la seg, kom fram igjen et par ganger for å hilse på, og sovnet så igjen. Det er hunden sin det, snill og grei
Hun går å legger seg på soverommet vårt ellers også, en og annen gang. Det er kjøligere der…. ( ? ) Og så er det rolig der, om det skulle bli “masete” for henne.
Men hun gjorde det samme som liten valp, spesielt om andre var hjemme hos henne, da gikk hun “på rommet” og inn i buret.

Amanda har fremdeles veldig positiv utvikling, men så har det blitt jobbet mye med henne også, og mye har nok gått sakte, for å ikke glemme at vi fremdeles har en lang vei å gå.
Er det noe som virkelig fanger interessen til Amanda, så blokkerer hun noen ganger. Det hadde ikke hjulpet med biff av første klasse, hun blir så “opphengt” i det hun fokuserer på at hun glemmer alt annet, og å få kontakt med henne er det bare å “glemme”. Hund som blokkerer er vanskelig siden “ingenting” nytter.
Ser at det har blitt bedre, og at det gjelder å være først ute med å se ting som en vet hun blir “opphengt” i. Heldigvis er jeg sterkere en henne, og kan dra henne vekk fra situasjonen, eller sette oss og “roe ned”, alt ettersom hvor og hvordan situasjonen er.

De fleste sier at en Boerboel ikke er for førstegangshundeeiere, noe jeg er helt enig i, om de ikke er så “heldige” å få en av de veldig medgjørlige Boerboel, de skal visst finnes de også
Jeg er så spent på hvordan Amanda blir gjennom puberteten osv, siden hun egentlig bare viser framgang, så får ha i bakhodet at det kan komme tilbakesteg.
Når hun er løs ute og vi skal inn så kommer hun stort sett hver gang med det samme, en og annen gang må hun ta en æresrunde først… men så kommer hun.
Hun hører stadig bedre, noen ganger er det nesten så jeg tenker: wow, hun hørte!

Hun “klyper” nesten ikke lenger (det tror jeg ikke at er så lurt å skrive egentlig… i tilfelle…) Må innrømme at den klypingen hennes var/er slitsom, og vond. Nå er det stort sett de andre som kommer som blir utsatt for at hun prøver seg (de hun kjenner), tror ikke jeg har hatt et blåmerke på armene på mange uker, kan egentlig ikke huske sist. Nå håper jeg at jeg ikke har et nytt ett i morgen, haha.
Veldig greit å se at det nytter, selv om hun gir meg grå hår

Amanda er litt i overkant i vekt for tiden, og det er ikke pent på en Boerboel. Nå er det slettes ikke pent med en alt for tynn Boerboel heller, greit at en skal holde de slanke pga belastning osv, men alt med måte, tynn er ikke det samme som mager. Kraftig er heller ikke det samme som tykk, Amanda er litt tykk… men det går fort over. Vi har vært så rolige fysisk for tiden pga kulde, så vi får til å være litt mer fysiske, og se an litt mat mengden hun får.

Dette bildet “lyver” litt, Amanda ser alltid “tykk” ut når hun sitter, baken enda verre… er ikke så galt

Det ser ut som hun sikler også… Det gjør hun forsåvidt… men bare i mat/godbit situasjoner. Må nok innskrenke godbitene også… Men jeg tror Amanda tenker mat veldig ofte
Nå får hun ikke så mye godbiter lenger, i mange tilfeller er ros og kos belønning nok for henne.
Det er forresten så morsomt å se henne i de situasjonene der hun har fått ros, eller annen positiv “melding”, hun blir så stolt, ser hele hunden lyser og så flott hun går når hun er “slik”. Litt vanskelig å tro at en Boerboel kan være elegant, men Amanda går så elegant og vakkert noen ganger at det er en fryd, hun “tripper” avsted, litt vanskelig å forklare om en ikke har sett det.

Nå er det 1 år siden vi hentet Amanda hos Norboerboel, og må si det har vært et år med veldig mange opplevelser og følelser.
Når en ser tilbake på et år så føles det som oftest kort, året med Amanda føles både kort og langt på samme tid.
Med en valp så skjer det så utrolig mye hele tiden, også en Boerboel valp, utviklingen skjer i en rasende fart, og det samme gjør veksten. Nå er ikke Amanda av de største hverken i høyde eller vekt, men for en utvikling det har vært likevel.

 
Jeg kan anbefale både rasen Boerboel og Norboerboel som Amanda kommer fra. Norboerboel er Norges (og nordens) eldste oppdrett på Boerboel, og sitter inne med veldig mye informasjon om rasen, noe som kan være en trygghet underveis med valp og hund.
Den første Boerboel ble importert til Norge i 1999, så det er fremdeles en forholdsvis “ny” rase i Norge.

Nå er de fleste bildene på bloggen fra før, men må ha med noen fra første tiden hjemme her, så da blir det litt reprise

Har vel knapt nok tilbrakt så mye tid på gulvet som dette året, en av oss var der stort sett hele tiden.
Jeg tror at en får igjen for all den tiden en bruker på valpen når den er voksen, vi har ihvertfall en utrolig kosete tillitsfull hund, for oss.
Jeg er også veldig glad for at jeg i utgangspunktet visste hvor mye “jobb” en valp er, og at jeg viste en del om Boerboel på forhånd også. Hadde det ikke vært for det, så hadde jeg kanskje gitt opp underveis. Men jeg har alltid trodd at dette skal gå bra, det blir en “hund” ut av henne en dag, osv.
Jeg har ikke villet vært Amanda foruten, og må da leve i “spenning” ett år til for å se hvordan hun blir som skikkelig voksen, utviklingen lover ihvertfall bra
Det blir sikkert morsomt, utfordrende på en annen måte, og spennende. Vi får se hvordan innlegget rundt hennes 2 års dag blir.

Amanda koser seg foran ovnen denne dagen

I fjor begynte jeg med olje til Amanda, mest pga omega 3 fettsyrer. Omega 3 fettsyrer er bra for muskler, ledd og hud (pels), immunforsvaret og mye annet.
I de fleste hundefôr er det nok av omega 6, og for lite av omega 3, og siden både omega 3 og omega 6 er essensielle fettsyrer så er de livsviktige for kroppen (både for dyr og mennesker).

Det er viktig med riktig forhold mellom omega 3 og omega 6, men dette kan jeg for lite om til at jeg vil skrive noe om det. Det finnes en del informasjon på nett angående dette.

Siden jeg forer med riktig ( ) fôr til Amanda, så trenger vi i utgangspunktet ikke så mye omega 3 tilskudd, vi forer med vom og hundemat nr 25

og litt Orijen tørrfôr.

Jeg bruker likevel litt olje, og etter litt om og men falt valget på selolje. Nå husker jeg ikke hvor jeg leste det, eller hva det var, men er noe med at selolje er bedre en fiskeolje til hund (og kanskje til mennesker (?) ) Nå får Amanda uansett den varianten med fôr fra vom og hundemat med fisk, så da får hun dekket mye av behovet for omega 3 og omega 6 gjennom den pga fisken, så da er det enda mer greit å bruke selolje som tilskudd til hund synes jeg.
Jeg fant ikke så mange slag av selolje, så valget falt på selolje fra Norwegian Fish Oil®

Jeg har vel aldri vært så opptatt av å fore riktig noen gang, som jeg nå er med Amanda. Det kan kanskje ha noe med at jeg vet litt mer, har lest og “tenkt”, og lest enda litt mer. Plukket ut det jeg mener er viktig og riktig for min hund, og hvordan jeg vil gjøre det.
Nå kan det være veldig stor forskjell fra hund til hund, men er uansett ikke noen grunn til å fore med “søppel”.
Det finnes forresten noen hunder som ikke tåler vom og hundemat, så det er ikke slik at det er løsningen for alle.

Var noen som spurte meg for en tid tilbake hva hunden spiste, og jeg sa at den fikk stort sett vom og hundemat, og hva det inneholdt. Ja det var vel ikke billig, fikk jeg til svar. Og jeg sa joda, det koster omkring 250 kr/mnd, ja, men det ble det da penger av fikk jeg høre. Hjelpes, var da jeg ikke nevnte noe om tørrfôret Amanda får, eller oljen.
Før fikk hundene middagsrester/brødskive og annet de fant… og klarte seg veldig godt på det!
Nå er Amanda en forholdsvis stor hund, nei glem det, Amanda er en forholdsvis tung hund, og trenger da selvsagt litt mer mat enn det en hund på 15 kg trenger. Ser for meg de middagene jeg har måttet lage for at Amanda skulle hatt sin mat også, og hvor i all verden finner hunden mat nå i dag…
Det henger igjen mye merkelig fra “før i tiden” når det gjelder hunder (og andre dyr) og mat.  Mye av “vanlig” mat er rett å slett farlig for hunden.
Sjokolade vet de fleste at en ikke skal gi til hunder, men fremdeles er det en del som sier “vi har alltid gitt hundene våre sjokolade, og de har ikke blitt syke”. Da handler det mye om flaks, sjokolade er rett å slett farlig, og kan føre til pustevansker, og i verste fall hjertestans.
Det har jo selvsagt litt å si hvor mye sjokolade det er, hvilken type sjokolade, hvor stor (tung) hunden er osv, men det er da uansett ingen grunn til å gi en hund sjokolade, sjokoladekake eller andre typer “mat” med sjokolade eller kakao i?
Andre ting som er farlig for hund er løk, det har jeg også vist lenge, men noe jeg ikke har vist så lenge er at hunder ikke skal spise druer/rosiner. Hunden kan få nyresvikt av å spise druer/rosiner, og i verste fall dø av det. Noen hunder reagerer kraftigere på slik enn det andre gjør, og jeg ser heller ingen god grunn til å gi hunden druer eller rosiner.
Ikke alltid så enkelt å forandre på “det har vi alltid gjort”, “våre hunder har alltid…”, osv. Og så er det også slik at noen mennesker dessverre ikke vil forstå, det er ikke slik at de ikke kan forstå, men de vil ikke. Da har man ikke så mye å stille opp med.
Når jeg først er inne på hva hunder ikke skal ha, ikke gi tran til hund! Tranen som selges i butikkene og som er ment til mennesker, er nettopp det, ment til mennesker, ikke hunder!
Den inneholder alt for store doser med vitamin A og vitamin D, og kan føre til at hunden blir forgiftet

Flesteparten av hundene i Norge fores på tørrfôr antar jeg, og det finnes også helt sikkert mange typer tørrfôr som er bra, men finn et fôr som er bra (sjekk innholdsfortegnelsen, og spør forhandleren om det er noe du ikke forstår), tilpasset din hund (rase) og eventuelle “plager” den har.
Amanda er en Boerboel, som er en stor rase, og enda viktigere, som vokser fort. Da er det viktig å ha et fôr som er tilpasset veksten, og som gjør at hunden ikke vokser for fort. Vokser hunden for fort kan den få skader og plager som ikke kan rettes opp senere, så det er viktig å følge litt med på vekten. Husk at foringstabell til hundemat er veiledende! Om jeg har 2 Boerboel og begge er 50 kg, så er det ikke dermed sagt at begge trenger like mange gram med lik mat hver dag.

Amanda storkoste seg når hun fikk besøk i dag

Veeent på meg

I farta, og Amanda har nesten tatt igjen Kaos

Amanda benytter anledningen til å puste, mens Kaos snuser

Krasjtest

Kom igjen

Leker litt

Viser tenner

To som begynner å bli slitne

Innkalling, funker bra

Etterpå var det inn for å slappe av

Jeg var veldig spent på hvordan Amanda skulle oppføre seg igjen i dag, siden det er så lenge siden de har fått vært ute sammen. Men det gikk over all forventning, de løp, løp og løp litt mer.
Jeg la merke til noe litt rart når jeg skulle gå gjennom bildene, det er alltid Kaos først på bildene der de løper… haha.
Det er et syn å se det, men Amanda gir ikke opp, hun langer ut det hun klarer. Kaos er jo litt grei, og stopper opp en og annen gang, slik at hun får igjen pusten.
Etter å ha løpt litt så ble det tid til litt lek også, jeg er fremdeles imponert over hvor “fin” Kaos er i forhold til Amanda (og andre hunder), Amanda har fremdeles veldig til respekt for han, selv om hun må prøve seg litt en og annen gang. Hun “kveste i” en gang i dag også, men var bare å dra henne vekk, vente to sekunder og så slippe henne igjen, da var det full lek igjen en liten stund.
Begge to begynte å bli passe slitne, så var greit å avbryte like etterpå. Kaos klarer å stoppe, og gi seg med leken når han blir sliten, men Amanda må fremdeles ha hjelp. Vi har knapt nok sett Amanda etterpå, hun har sovet stort sett resten av dagen og kvelden, og det begynner å bli noen timer siden, så det ble ikke noen tur på henne i dag.

Hunder i lek er fantastisk morsomt å se, hvordan de leker, leser hverandre, sender ut signaler til hverandre, og ikke minst hvor forskjellige de er. En Jämthund og en Boerboel har jo utrolig forskjellig kroppsform, Kaos er mye “større” enn hva Amanda er, men Amanda er en del tyngre. Amanda bruker kroppen sin mye i lek, det gjør Kaos også, men ikke til å komme fra at Amanda får litt mer tyngde med kroppen sin, og hun har en del å lære der også.

Tid for litt oppsummering av helg igjen.
Vi har gått en flott tur i dag, flott vær, og flott hund
Må si jeg trives veldig godt med hund på tur, det gir liksom litt ekstra, og enda litt mer ekstra med en Boerboel på tur. Vi hadde også sol og rundt -3 grader på turen, knall!
Jeg gleder meg til flere flotte turer framover, nå når det begynner å bli litt annet vær, og har en hund som ikke er valp lenger, så er det godt å kunne gå turer.

Vi har såvidt begynt å snakke om sommeren og turer, og teltturer… Blir spennende med Amanda på telttur, vet jo ikke hvordan hun vil reagere på å ligge i telt. Vi har hatt med hund på telttur før, med litt så som så resultat første gang, til at det gikk veldig bra neste gang. Spørs om vi må ha med eget telt til Amanda…. Neida, er et tremannstelt vi har, så blir vel plass til henne også… Men sovepose, der må hun nok ha en egen, og et skikkelig liggeunderlag.

Må si Amanda er en søt mini Boerboel

Her er det en pust i bakken, bokstavelig talt. Amanda må ha fått noe å spise på, eller så prøver hun å etterligne en hamster…

Jeg har hatt besøk av J. Bäumer i helgen, et besøk som alltid er velkommen

Jeg har irritert meg litt over plussmedlemskap en stund, først var vg.no, de begynte liksom litt i det små, med en og annen “nyhet” som man måtte være plussmedlem for å lese. Men så syntes jeg at det ble bare mer og mer av det, og det irriterte meg bare mer!
Dette skriver vg selv om VG+

“Rykende ferske nyheter og lekre magasinsaker. Alltid oppdatert.
VG+ gir deg en tilbakelent og rolig leseropplevelse.”

Rolig? Vel, jeg gikk bare rolig over til Dagbladet.no, men hvor lenge skulle den roen vare? Ikke lenge, nå har forsyne meg de også lansert sitt plussmedlemskap, Dagbladet pluss. De skriver dette

“Her får du lese det mest eksklusive innholdet Dagbladet har: Vi gir deg utvalgte saker, de beste intervjuene og reportasjene fra Magasinet, i tillegg til engasjerende og nyttig forbrukerstoff.”

Engasjerende? Jeg ble så engasjert at jeg tok det med i et blogginnlegg, og gir de “reklame”
Vel, jeg kan holde meg til Nettavisen.no… Og bare irritere meg over disse plussene… Nå er det ikke hva det koster som er irriterende, for det er ikke så mange kronene. Men de kunne hatt sin egen nettside til disse plussene sine, og ikke blandet det inn i den vanlige nettutgaven av avisen sin, men da hadde de vel ikke fått den “reklamen” for plussutgaven de ønsker.
Nå finnes det heldigvis flere steder man kan lese nyheter på nett, abcnyheter.no er ikke så verst heller.

Ellers har jeg oppdatert CRPS siden min her på bloggen, med en link til en film. Film om ei som har CRPS, på norsk er så absolutt verdt å se, så sjekk ut siden.

Vann oppdatering, Amanda drikker vann, fra elven. Så enkelt var det.
Jeg og Amanda er alene i dag, så da skal vi bare slappe av, bake litt (avslapping?), på tur, strikke og kose oss.

Kaos har vært på shopping…

Han har kjøpt seg nytt kobbel, Baggen kobbel med demping. Det finnes i 1 m, 2 m, 3m og 4 m, genialt. Jeg “bestilte” på dyrebutikken her, og det kom etter få dager.
Kobbelet demper rykk, og hjelper på for vonde armer, skuldre og rygg, for å ikke snakke om at det demper rykket hunden kan få også.
Vi har noen Baggen produkter, og jeg liker de veldig godt. Praktiske og gode å bruke, de koster kanskje litt, men så er det bra kvalitet på de.
Jeg bruker Baggen hundeførerbelte/trekkbelte nesten hele tiden når vi er på tur, og det er bra behagelig å bruke. Men kan en ikke bruke slik belte er jo Baggen kobbelet her midt i blinken, selv om en kan bruke det på beltet også. Ikke så mange bånd til hunder som har demping.

Laget taco i går kveld, det er jo alltid godt. Og kjøpte blant annet tomater, det er også alltid godt.
Det er sjelden jeg ser på prisene på lappen etterpå, men i går etter jeg var kommet hjem skulle jeg sjekke prisen på noe, og så plutselig prisen på tomatene jeg hadde kjøpt. 40 kr for 200 gram, det blir en kilopris på 200 kr?
Nå er det jo greit å betale litt ekstra for god mat noen ganger, for kvalitet… Men så dyre tomater til taco? Det sto garantert pris på tomatene på butikken, så skal ikke klage på det, må nok ta det på min egen kappe, men tror nok at jeg kommer til å se på prisen på tomater heretter ja…
Tomatene var forresten veldig gode, jeg satt å spiste i andakt

Jeg bruker jo så lang tid på alt, og gjør mye på en gang, så nå er kaken i ovnen, det er alltid spennende…
Amanda har fulgt godt med, så kanskje hun kan bake alene neste gang. Skriver oppskriften og legger ut bilde av kaken senere. Ser dere ikke noe mer til den eller leser om den, så ble den nok ikke så bra…

Jeg har jo skrevet før om at Amanda er en Boerboel, og at Boerboel er en fryktløs vokterrase, Boerboelen er også veldig intelligent hund, slik i tilfelle jeg ikke har fått med det, eller for å minne dere på det.
Ihvertfall, i går kveld når jeg og Amanda var alene, igjen (hm, vi er ikke så mye alene, det bare kan se slik ut i perioder), så hadde Amanda gått på soverommet, og så hørte jeg henne begynne å boffe, og slike “advarende” voffelyder, det vil si veldig grove… Hva er det nå tenkte jeg, og gikk på rommet, der sto Amanda og brummet, men samtidig litt forsiktig. Jeg så ikke noe, men så fulgte jeg blikket til Amanda, og når jeg kom, så nærmet hun seg litt mer det hun boffet på, da var vi jo to, og da kan vi hamle opp med nesten hva som helst!
Jeg skjønte utfra blikket og oppførselen til Amanda at det var noe ved siden av sengen hennes, mot ytterveggen, og må si jeg ble litt betenkt, og lurte på hva i all verden det var som var kommet inn nå…
Jeg måtte jo bare sjekke, og etter jeg hadde gjort det gikk jeg for å finne kamera. Vil du se skikkelig? Trykk på bildet, tok å forminsket det en del, for å ikke skremme leseren slik uten videre.

Må si jeg er imponert over at Amanda varslet, det er hunden sin det!

Skal la være å ta med historien om Amanda og fluen nå i vår…

Vi har jo vært nede ved elven igjen også

Vi gikk et stykke på isen før vi gikk ned på steinene, etter litt fant jeg ut at vi skulle opp på isen igjen, men da var det så veldig tykk is der vi var. Jaja, får vel hjelpe henne litt tenkte jeg… men den som plutselig sto oppe på isen uten hjelp, det var Amanda, og jeg sto nede å så etter noen som kunne hjelpe meg…
Husker med Chakira også, de er overraskende spenstige, om de vil…

Vi bestiller nytt hundebur til å ha i bilen (se forrige innlegg)
Jeg har alltid likt Variocage burene, de og Herkules. Men de har “vanskelige” størrelser til vår hund og vår bil. Men nå har Variocage forandret litt på burene sine, så når jeg sjekket bil-listene passer bortimot alle burene til Variocage plutselig.
Da er det bare ett problem, prisen. Variocage burene er ikke av de rimelige burene, men de er av de sikreste. Er da det er greit å ha fødtselsdag, snakk om flott gave
Jeg får i oppgave å finne en butikk som har buret, og som kan levere kjapt. Jeg leter gjennom en del nettbutikker, og valget faller nokså fort på en bestemt. De ligger blant de billigste på burene, og de leverer fraktfritt.
Mannen bestiller buret lørdag/søndag, jeg ringer de mandag og spør om buret kommer før helgen, pga helligdag midt i uken (1. mai) og det tror han jeg snakker med, buret er allerede lastet. Så da krysser jeg fingrene for buret.
Tirsdag formiddag har vi buret, snakk om superrask levering, knapt nok til å tro, vi bor ikke så sentralt at det gjør noe, men øverst i Gudbrandsdalen.
Jeg kan knapt nok vente med å komme hjem for å få montert buret, og vi begynner straks etter jobb. Når vi har montert en del av buret så ser jeg at det mangler noe, skilleveggen og delene til den. Vi har bestilt dobbeltbur, og det skal være en skillevegg så det kan være to hunder adskilt i buret.
Mannen sender en tekstmelding om manglende deler, og får svar kort tid etter, de skal sjekke det torsdagmorgen. Og så begynner jeg å se nærmere på buret, og ser at det er flere ting som ikke stemmer. Etterhvert så finnet jeg ut at vi har fått feil bur, og jeg kjenner skuffelsen komme sigende. Dette buret vil ikke passe i bilen vår, og jeg hadde gledet meg til at Amanda skulle få et bedre bur.
Mannen skriver en mail til nettbutikken om kvelden, og da er det egentlig bare å vente til torsdag. Vi får svar på mailen onsdagen (!) der han på nettbutikken sier han skal ordne opp i det og kontakte oss torsdag.
Vi hadde bestilt Variocage dobbeltbur xlarge 3G, og det vi fikk var samme bur, men modellen før (2G).
Jeg hadde så klart lyst til å ha den nyeste modellen, og 2G modellen passer ikke inn i bilen vår. Men etter en del “mas” fra mannen om at vi måtte da ihvertfall prøve buret i bilen og ikke stole blindt på bil-listene, så ble det til at vi prøvde buret i bilen. Det passet! Da var ett av problemene løst.
Torsdag formiddag ringer de fra nettbutikken til mannen, og avtalen blir at vi beholder buret, får delene som mangler og får tilbakebetalt en del av beløpet vi (*host* mannen) har betalt. Mannen spør om vi heller ikke kan få gavekort på nettbutikken for samme beløp, og det får vi. Gavekortet kom på mail torsdagen, og jeg har gått “bananas” i nettbutikken til de. Gleder meg til pakken kommer, skal legge ut på bloggen alt jeg har kjøpt, det ble mye Ble bittelitt på Duke og Kaos også, må jo dele litt.
En ting som er sikkert, jeg har funnet en nettbutikk som vet hva service er, jeg er nesten målløs over hvor rask og god levering de har (buret kom nesten før vi bestilte det) . De tar kunden på alvor og svarer raskt på “klage”. Selv om det kanskje ikke er deres feil (tror burene blir sendt fra et annet sted) så er det de vi forholder oss til, og de ordner med en kompensasjon som gjør at jeg kommer til å både handle der senere og anbefale nettbutikken til de jeg kjenner.
At det skjer feil med en bestilling/levering er ikke noe merkelig, det er slik som skjer. Men det er da måten man blir behandlet på og hvordan de ansvarlige tar tak i det som sier om de er seriøse og kan service.
For meg som kunde er pris og kvalitet viktig, men det faller sammen om servicen er elendig.

Navnet på nettbutikken som jeg kan anbefale på det varmeste er PETWORLD

Tommel opp for pris og service

Amanda prøvde buret samme kveld, jeg var veldig spent. Hadde luftet dundynen hennes, og unnlot å vaske den… Så hadde hun noe kjent i buret. Hun hoppet rett inn i buret uten noe om og men, fikk en liten tyggepinne, og thats it. Hun har jo god plass i buret, til å være en Boerboel. Boerboel er ikke alltid så enkle å finne bilbur til pga størrelsen. Er spent på helgen, blir en litt “lenger” tur da, og noen timer i buret, så det blir ilddåpen på en måte.

Bilde fra Petworld.no

Her er det som står på nettsiden om buret

“Vario Cage dobbeltbur med deformasjonssone og justerbar skillevegg Har du to hunder i bilen skal de sitte atskilt uten å kunne nå hverandre. Behøver en av hundene mer plass kan skilleveggen justeres i sideretningen. Har du en stor hund, eller bare en hund som skal med, kan skilleveggen demonteres. Med noen enkle håndgrep ”skreddersys” buret til akkurat din bil!

Dybde:(Justerbar min-maks) 820-1030. Bredde: 990. Høyde:715 Alle mål er mm og er yttermål.Vekt ca 36 kg

Nødutgang Dersom det skulle oppstå en situasjon som medfører at dørene blokkeres, kan bakveggen løftes bort ved hjelp av noen enkle håndgrep. Deformasjonssone Ved en eventuell påkjørsel bakfra skal buret presses sammen på en kontrollert måte i samsvar med bilens deformasjonssoner. Det innebærer at buret ikke skyver baksetet frem eller splintres, noe som reduserer skaderisiko for både passasjerer og hund. ”Hunden er menneskets beste venn”… … og venner skal man ta vare på. Å ta med seg hunden i bilen er noe vi alle gjør, men hvordan passer vi på at hunden vår kjenner seg trygg og er sikret i sin plass i bilen? Denne folderen presenterer våre sikkerhetsbur, som gir en unik beskyttelse for både mennesker og dyr ved en eventuell ulykke. Burene er konstruert for høyeste sikkerhet og er de eneste på markedet som oppfyller de krav som stilles ved kollisjon bakfra. De er laget i stål og pulverlakkert i grå og svarte nyanser.

Burene låses med en kraftig haspe som kan kombineres med nøkkellås. Burene har optimal lufting og ingen detaljer som kan skade hunden. Ved en eventuell ulykke finnes en nødutgang bak. Burene er stille – ingen skramling! Alle modeller leveres med gummimatte.

Leveres umontert.”

Vi har da modellen før dette, er litt forskjell på bakveggen, dørene osv, men sikkerheten er på topp, og det er det viktigste.

Og når jeg nå sjekket bestillingen jeg la inn i går kveld, så er den sendt. Så da kan “jeg” vente meg en stor pakke i løpet av kort tid

Ser ut som Amanda kan være på tur inn i løpetiden igjen. Noe som slettes ikke er bra, siden det da blir bare 5 mnd siden sist! Tok 5.5 mnd mellom forrige gangene, så hadde håpet på minst 6 mnd nå. men da kan det ikke bli løpetid til jul, for å se positivt på det.
Nå var det ikke så veldig galt med Amanda, hun blør ikke slik veldig mye, og tar opp igjen mye selv også. Men løpetiden er noe “herk” for det.
Glemmer ikke første løpetiden hennes, hun hovnet opp så mye bak at jeg lurte på om det kunne være normalt. Tror det kunne ha noe med at hun ikke var så gammel og dermed ikke så stor selv heller, så da kunne det virke som det var større enn det var. Men vet jo også at noen Boernoel hovner opp ekstremt mye når de har løpetid, og at en del boerboel tisper er store “bak der” i utgangspunktet, har hørt en del om det… vurderer fremdeles skjørt til Amanda noen ganger ja…
Har liksom ikke hørt om andre raser som hovner opp veldig mye, vet jo at det er normalt at de hovner opp, men etter alle kommentarer “jeg” har fått så kan jeg ikke skjønne annet enn at Boerboel blir større enn andre “vanlige” raser.

Amanda har vært usedvanlig rolig siste tiden også, sover mye og liker å slappe av ser det ut til. Greit at det er noe positivt med det også. Håper hun ikke blir like ivrig med tisseturene ut denne gangen, det var slitsomt sist. Men står ikke på slik veldig lenge, selv om det føles slik der og da.
Ikke engang sikkert det er løpetid på gang, får se i løpet av en dag eller to. Får bare håpe at Kaos fremdeles er like upåvirket som tidligere, hvis ikke blir det jo morsomt her…

Amanda er jo en hund som er usedvanlig glad i vann, vi gikk en liten tur i søndag kveld, og plutselig så hun vann, midt i skogen. En bekk som hadde tatt litt feil løp, og da var Amanda i glede. Rett ut i vannet, plasker og leker seg. Senere kom vi til en bekk, og der var det bare å gå rett over, hun er nesten farlig, for har tydeligvis ikke peiling på at ikke alt vann er til å leke med. Hun har gjort et par tabber i elven her også, plutselig er det dypt.

Var tomt i fôrboksen på kjøkkenet i morges, så da var det å hente sekkene og blande litt, jeg tror Amanda liker maten sin. Hun får mest v&h, men får også tørrfôr for å regulere det som kommer ut

Yummi

Ja dere husker de store fluene vi har her? I går kom det en å landet på det store hagebordet vårt, og det knakk jo helt sammen
Det er ikke til å tro hvor digre disse fluene er!

Jeg syntes det i utgangspunktet var en god forklaring når jeg tenkte over hvordan jeg skulle få forklart at hagebordet vårt var helt ødelagt, men fant vel fort ut at forklaringen var rimelig tynn.

Gode ideer er ikke alltid så gode, og de kan bli dyre også. Men, for å starte med begynnelsen (noe som ihvertfall er en god idé)

Jeg var alene, skulle dele opp 20 kg med v&h, så tok med alt av utstyr og Amanda ut. Siden jeg da er opptatt med å dele opp så bandt jeg Amanda i bordet… Så kom en syklist oppi veien her som jeg ikke så…  Amanda dro til, bordet flatet ut, hun forsvant med den bordfoten som båndet var i, bordet datt ned, og ned på en stol, som gikk gjennom bordplaten… de andre føttene ble i litt flere deler enn en…. Men, Amanda gjorde ikke så mye av det.
Vommen hadde jeg delt opp i små deler, for var så lett å drive ute. Alt lå på plen! Ikke pakket…..
Så da var det å ha inn Amanda, og pakke vommen. For å gjøre det lettvint så pakket jeg alle posene i en sort søppelsekk, som jeg til slutt fikk båret ned i kjelleren, der revnet bunnen av sekken… så da var det å plukke opp x antall poser med vom.
Litt av en avslutning på kvelde kan en si, puh!

Det var i utgangspunktet veldig dumt å feste båndet til noe slik som et bord, heldigvis var det et langt bånd, så Amanda fikk ikke noe på seg, og jeg kommer til å tenke meg om både en og to ganger før jeg finner noe å binde henne i neste gang.

Amanda hadde diaré i går morges, så ble ikke noe mat på henne, vil si jeg kokte gulrøtter og moste i går som hun fikk, og i dag ble det “bare” kylling og ris. Ser ut som det er i orden igjen nå.
Kan ikke huske sist hun hadde noe magetrøbbel, men er uansett noe som kan dukke opp nå og da.

Når jeg kom hjem fra jobb i kveld så var jeg svært så flittig en stund, støvsugde gulvene, moppet over fort, og så gikk jeg og Amanda en liten tur.
Det blir litt å ta opp igjen etter en slik helg med så mange folk og dyr, og løpetiden til Amanda gjør det jo ikke bedre. Nå kommer ikke datteren og barnebarnet tilbake før til helgen…
De var forresten med på jobb en dag i pinsen, vi var jo alene… siden “alle” andre dro til Peppes…

 
Boerboel i farta

Nå skal jeg ikke klage på nedbøren og slik, ikke så mye ihvertfall. Vi bor øverst i dalen, så skjer ikke så mye galt her i forhold til nedover dalen

Skjåk er jo kjent for lite nedbør, det kommer mindre nedbør her enn det gjør i Sahara, men nå kom det faktisk mer nedbør på 24 timer enn det gjør på normalt to måneder. Her står litt om det.

Vi gikk en tur i går kveld, Amanda er en Boerboel som synes regn er helt ok, merkelig nok. Så da var det å iføre seg regnklær å gå ut. Det ble en passe våt opplevelse, men vi hadde på regnklær, det hadde ikke Amanda, som var klissvåt når vi kom hjem etter 45 min. Hun ristet seg noen ganger på turen, og når vi kom hjem også, men likevel så rant det av henne når vi kom inn. Var da jeg kom på tanken om regndekken eller regndress til henne, jeg var like tørr når vi kom hjem, regndressen min er vind og vanntett og med en vannsøyle på 8000. Har egentlig ikke fått prøvd den skikkelig før i går. Amanda tåler jo vann, og er ikke kaldt, men ser så absolutt fordelene med et regndekken til hund med kort pels også, når hun ikke var tørr før vi skulle legge oss i natt…

Fant ett fra Hööks som så bra ut

Bilde fra Hööks.no

Fargen er jo nydelig også
Får se litt på det, Hurtta sine regndekken er jo veldig bra, men er en helt annen pris på de, og så fryktelig mye regner det ikke her

Tok et par bilder med mobilen i går, men ble elendig kvalitet på de var litt grått vær også

Litt vått

Våtere

Men vi hadde en fin tur likevel vi

Amanda er midt i løpetiden eller noe slik, og er en fryd å ha med å gjøre hjemme her, veldig rolig og bedagelig. Ikke blir det så stygt etter henne heller, ikke verre enn at hun går alle steder som normalt.
Nå har hun akkurat passert 1 1/2 år (i går) også, så om 1/2 år eller noe slik er hun voksen. Vi har en hund med enormt vokterinstinkt, er nok litt for mye av det, så vi demper det i de tilfellene og situasjonene det kommer sterkt fram.
Oppmuntrer ikke til vokting eller noe slik, men det ligger i henne uansett, det kan være slitsomt til tider, men er nå slik hun er, og det kan uansett forandre seg noe fram til hun blir voksen, håper jeg.

Nå er jeg ikke så stor tilhenger av paybacktime…
Men noen ganger skjer det saker som man ikke helt har 100% styring på.

Amanda kan være slitsom noen ganger når hun driver å vekker meg, enda jeg har fortalt henne mange ganger at en dame i min alder trenger skjønnhetssøvnen sin.
I går kveld hadde hun lagt seg og sovnet før meg, og jeg, jeg er selvsagt hensynsfull, og lister meg nærmest i seng for å ikke vekke henne. Det siste jeg gjør før jeg er oppi sengen, er å sparke borti sengen hennes (det gjorde forresten vondt) Amanda skvatt til og våknet. Uff!
Jeg måtte selvsagt bruke et par minutter på å få henne til å sovne igjen.
Så strekker jeg meg etter puten min, som av bestemte grunner er på øverste bokhyllen, og med det samme jeg tar ned puten min så drar jeg selvsagt ned puten til Amanda som også ligger oppe der. Den havner på hodet til Amanda, og hun våkner… Og det går et par minutter til med å forklare at det var et uhelll, og at det bare er å legge seg til å sove, jeg skal ligge helt rolig resten av natten.
Resten av natten sov vi godt begge to

Amanda vokter og passer på her, hva har man ellers en Boerboel til? Når vi er på verandaen er hun alltid klar, hører hun noe som ikke er normalt i hennes ører så “spisser” hun ører

Hva var det?

Og så bare for å være sikker så kommer det et dypt

boff

Ikke rart jeg føler meg trygg, når jeg har noen som Amanda som kan passe på meg.
Men er hun nå så ivrig i tjenesten som jeg tror, jeg har en mistanke om at noen ganger er litt lettvint, at hun så å si sover på post.
For å finne ut mer, så går jeg inn, og etter litt tid går jeg bort til verandadøren og ser ut, der ser jeg vokterhunden Amanda i kjent posisjon

Vokterhund på høyt nivå

Det er jo godt å se at hun kan slappe av da…. noe hun forøvrig gjør nå også, veldig lenge etter jeg tok dette bildet. Tror hun har forlenget siestaen sin litt…

Forrige uke (fredag) var vi å røntget Amanda. Trodde det skulle ta en stund å få svaret, men det kom i dag.
Det var leit å gå å vente på resultatet når jeg visste at hun hadde en diagnose… Men i mellomtiden har jeg lest, lest og undersøkt mye om HD, og funnet ut at det ikke trenger være så galt, uansett bokstav.

Jeg har merket på Amanda at det var ”noe”, så var godt når hun ble så gammel at vi kunne røntge henne. Siden hun er en så stor rase så må de være 18 mnd før de kan røntges. Selvsagt kan man røntge de før det, om det er noe galt eller man har mistanke om noe galt. Men jeg synes det var greit å vente til hun hadde fylt 18 mnd, og det var hun med god margin nå.

Jeg klarer jo ikke vente lenger enn jeg må på slike resultat, så Amanda var registrert i NOX-registeret hos NKK, og jeg hadde bestilt og betalt rekvisisjonene før vi var hos veterinæren. Dermed fikk jeg resultatet så fort, og slapp å vente på å få det i posten. Resultatet ligger jo også på DogWeb hos NKK, har allerede sjekket om det ligger der, og det gjør det.

Amanda fikk C, det vil si svak grad hofteleddysplasi, og jeg er glad! Litt merkelig å være glad for “dårlige nyheter”, men jeg hadde stålsatt meg for både D og E.
Det beste hadde jo vært A eller B, som begge betyr fri, men C er jo ikke så galt i seg selv.
Nå finnes det hunder som har HD E, ute at de har den minste plager eller smerter av det, og nesten alle steder jeg har lest så står det også det at man ikke skal se på bokstaven bare, men hunden som helhet.
En hund med HD C kan være dårligere enn en hund med HD E.

Det viktigste når hunden har en HD diagnose er at hunden ikke er for tung, riktig mosjon/trening, og kosthold.
Vekten til Amanda er fin, må si jeg ble litt forbauset da vi veide henne før vi røntget henne, hun er ca 45 kg.
Jeg hadde trodd hun var tyngre, selv om jeg ikke helt fikk det til å stemme heller, så var greit å få veid henne.

Riktig trening og mosjon ved HD diagnose er veldig viktig, ikke for lite og ikke for mye. Fikk meg et par aha opplevelser når jeg leste om det, men det var veldig riktig når jeg tenkte meg om.

Hunden trenger å få bygget opp muskulaturen, og ikke overbelaste sener, ledd og leddbånd.
Det er ikke bra å være for mye i ro. Å være rolig hele uken for så å “ta det igjen” når helgen kommer er ikke bra, treningen bør være jevn, og gradvis opptrapping.
Trening og mosjon bør foregå på mykt underlag, blant annet i skog og mark, ulendt terreng er bra.  Asfalt er ikke å anbefale, det blir sterkt frarådet. Det er heller ikke bra med dyp snø.
Det finnes også smertestillende medisin som hunden kan få, noe som gjør at hunden bedre takler fysisk aktivitet, som igjen gjør at hunden blir sterkere.
Det går an å operere ved HD, det er i grove trekk to operasjoner, en liten operasjon(muskeloperasjon), og en stor operasjon (skifte hofteleddet).

Jeg ser at vi har gjort det meste riktig, så da gjelder det å fortsette slik, og være enda mer oppmerksomme på det med trening. Og så får vi bare krysse fingrene og labbene for at det ikke blir verre.
Det finnes ingen garantier for en hund at den ikke kan få HD eller bli syk, så da er det veldig greit å ha forsikringene i orden.

NOX-registeret er fordi Amanda er en Boerboel, og dermed går hun under blandingshund i NKK (hmrf), det går ikke an å registrere en Boerboel som rase i NKK.
Jeg syntes så absolutt det var verdt å registrere henne, og det ble jo billigere å forhådsbestille rekv. enn å måtte vente på regning fra NKK.
Nå vet jeg ikke hvordan det er med Boerboel og HD slik generelt, men det er en stor og tung rase i utgangspunktet, som vokser raskt, noe som kanskje kan gjøre at de er “utsatt” for å få HD.

Noe annet som er viktig i kostholdet til en hund, og da spesielt ved HD er essensielle fettsyrer som omega-3 og omega-6, glukosamin er også bra ved HD.

En liten utslått Boerboel etter fotografering, nettingen er pga fluer, var greit å sove ut rusen ute når hun var hjemme syntes Amanda

Jeg testet ut blogging fra mobil. noe som gikk så som så… Første som skjedde var at innlegget ikke ble publisert, noe som jeg ikke var klar over. Da jeg ble klar over det, i dag… så publiserte jeg det, og da var jo alt greit? Nei!
Da jeg kom hjem fra jobb skulle jeg sjekke, og der sto det “beskyttet” på det, og det står også “Dette innlegget er passordbeskyttet. Du må oppgi passord nedenfor for å se det”.
Jeg vet ikke hvilket passord man skal bruke… men innlegget var ikke så viktig heller, noen ord om ditt og datt og et bilde. Men nå vet jeg at man kan legge passord på innlegg på bloggen.
Får prøve igjen senere, så om det skulle dukke opp et og annet merkelige (altså, litt mer merkelig enn vanlig…) innlegg, så er det bare jeg som tester litt.

Det så egentlig veldig greit ut med mobilblogging… så burde ant at det ikke var det. Men finner vel ut av det til slutt.

Igår kveld dro vi på fjelltur, slik ved åtte tiden om kvelden. Var mannen som kom på den gode ideen, og jeg var ikke vanskelig å be.
Vi gikk kulturstien på Aursjoen. Slik ser den ut:

Det var helt nydelig vær, og vi var hjemme igjen ved ti-tiden.
Tok selvsagt noen bilder…

På dette bildet over her fikk jeg assosiasjoner til Paradise Hotel… Bekken har en kant rett ned, men vises ikke så godt på bildet.

Når vi hadde gått et godt stykke til så fløy det opp en rype rett foran oss, og rypeungene (?) spratt til alle kanter, det må ha vært rundt 15 unger, første gangen jeg har sett noe slik, og var litt av et syn. Fikk bilde av mammarypen

Hun ville ikke dra fra oss, ikke det minste rart siden alle ungene var rundt der, så vi gikk bare videre så hun skulle få samle ungeflokken sin igjen.

Vi har fått Sommer
Det er bare helt fantastisk, har vært bra både i går og i dag, og et skal vare til fredag/lørdag. Da passet det veldig bra å klippe plen etter jobb i dag, så fikk jeg vært ute også, greit å se praktisk på det…

Amanda skulle få være reserve for Kaos til jakten i høst… Og da må man jo selvsagt sjekke at utstyret er i orden

Det er en hundevest/kameravest/GPSvest, så nå kan Amanda… (Kaos) ta film når han er på jakt, genialt.
Gleder meg til Kaos skal ha filmkveld.
Men må da si at Amanda kledde den her vesten veldig godt, og den passet henne veldig bra i str også, P har sikkert att mål av henne for å være sikker på at hun kan steppe inn som reserve for Kaos til høsten
(Jeg har ikke sagt til Amanda at Boerboel ikke er jakthund)
Men må si at Kaos er hakket mer bortskjemt enn Amanda, en hund med sitt eget filmkamera? Det har ikke jeg planer om å kjøpe til Amanda, men hun får sikkert låne det…

Amanda har gått kulturstien igjen i kveld, hun begynner å få noen turer der nå
Jeg var hjemme og gjorde ingenting, synes det var like greit, så fikk Amanda og mannen alenetid på fjellet, og en ny cache

Etter jobb i dag så gjøv jeg løs på plenen, puh!
Pga av regnværet som har vært en stund så har jeg ikke fått klippet den på lenge. Etter tre timer sammenhengende klipping kunne jeg si meg ferdig, og da var det ikke noen fjelltur som sto på kveldens gjøremål, heller en date med sofaen.

Amanda var inne/ute når jeg klippet plen i dag, ene gangen jeg skulle tømme gressoppsamleren (?) på gressklipperen hørte jeg noen mistenkelige lyder fra inne, gikk inn og der hadde Amanda plukket med en lastebil fra ute, båret den inn og ramponert den.
Når jeg skulle samle sammen delene så hadde hun en plastikkbit i munnen, og den skulle hun beholde tenkte hun… Hun slapp ikke, ikke fikk jeg åpnet munnen, vil si jeg fikk jo åpnet munnen hennes, men det hjalp jo ikke. Så da sto vi der da, og så på hverandre.
Etter å ha stått å sett på hverandre lenge og vel så åpnet hun munnen og slapp plastikkbiten ut. Den satt langt inne, og jeg lurte nok litt på hva i allverden hun tullet med. Hun pleier være flink til å slippe, og dette var ikke engang noe som smakte godt, tror jeg.
I verste fall så er det bare å lirke fingrene mellom jeksler bak i munnen, men vil gjerne at Amanda slipper det hun har i munnen selv.

Ellers er Amanda veldig livlig og leken, er hopp og sprett og tjooghei på henne utendørs, og litt innendørs… Jeg er rimelig sikker på at jeg har skrevet om det tidligere også, det virker veldig kjent. Virker nesten som hun har veldig markerte “perioder” i løpet av et år. Går jeg tilbake å sjekker på bloggen så finner jeg sikkert ut at de forskjellige periodene henger sammen med løpetid, innbilt drektighet og perioder imellom. Litt spennende igrunn. Nå er ikke Amanda voksen enda… er ca tre mnd til to-års dagen hennes, og da begynner hun vel å nærme seg voksen.

Så på bildene jeg tok av henne nå sist, at hun begynner å se ut som en mer voksen Boerboel, se da bort fra bildene i forrige innlegg…

Nå er ikke Amanda noen vannhund slik egentlig, hun er en Boerboel Men hun liker vann, og jeg fikk så til de grader testet mine “nye” fjellsko sist vi var på fjellet.
Ser ut som hun liker best å vasse, men det er mer enn greit nok synes jeg…

Har jo gjennom tiden med Amanda lurt litt på om hun kanskje hører litt dårlig… vil si det kan nesten virke som hun har hatt perioder der hun har vært helt døv *host*
Det ser heldigvis ut til at hørselen er en sans som bedrer seg med alderen, litt merkelig men helt ok.
I dag hadde jeg rydde/vaske dag hjemme (urk), mannen var på jobb, så Amanda fant ut at det var best å gå på soverommet å legge seg. Hadde skiftet på både vår og hennes seng, så der var det fred og ro. Veldig godt å ikke ha henne rundt seg når man driver på også, så slipper jeg å snuble meg rundt her.
Etter langt om lenge så fant jeg ut at det kunne passe med 5 min, så hentet meg litt drikke og noen peanøtter. Når jeg gikk bortover stuegulvet så mistet jeg en halv peanøtt på gulvet, i neste sekund hørte jeg det ramlet på soverommet og der kom Amanda i full fart, gjennom gangen inn på kjøkkenet og inn i stuen, og snuste seg fram til peanøtten. Hurra for hund med god hørsel! Og jeg vil ikke hverken høre eller se et hæ? fra henne mer (hun har et veldig tydelig uttrykk for hæ?)

Siden Amanda fikk rent på sengen sin så fikk hun ren koseklut også, og etter hun hadde vært å spist peanøtt gikk hun på soverommet, hentet kosekluten og la seg i stuen

Hun lå jo godt… så var synd jeg måtte følge både henne og kluten på rommet igjen, siden jeg skulle vaske. Men det gikk greit, hun lå rolig til i ettermiddag, og da var både hun og kluten framme igjen.